Kokpunkt blod
•
Blodet är det medium som står för själva transporten i cirkulationssystemet. Blodet är en rinnande röd vätska och består av en blandning av celler och plasma. Plasman består i sin tur av vatten, elektrolyter (lösta salter), proteiner och till viss del också lipider (fetter).
Blodets beståndsdelar och funktioner
Plasma
Ungefär 55 % av blodet består av plasma. Om man separerar blodcellerna från plasman i blodet har plasman en lätt gulaktig färg. Plasman består till 90 % av vatten. Vattnet är viktigt för att hålla blodet flytande. Ju större andel plasma som blodet innehåller, desto mer flytande är det. Man säger att ett ämne har hög viskositet om det är trögflytande, medan en vätska som är lättflytande har låg viskositet. Skulle blodet bara bestå av blodcellerna skulle det ha en alldeles för hög viskositet. Om man lider av blodbrist (anemi, oftast brist på röda blodceller i blodet) – så att andelen plasma ökar – minskar viskositeten i blodet. Lyssnar man på hjärtat hos en individ med blodbrist kan man ibland höra ett speciellt ljud som kommer av att det lättflytande blodet ger en större turbulens då det skjuts ut från hjärtat.
Förutom att plasman gör blodet lättflytande har pla
•
The content available on our site fryst vatten the result of the daily efforts of our editors. They all work towards a single goal: to provide you with rich, high-quality content. All this fryst vatten possible thanks to the income generated by advertising and subscriptions.
By giving your consent or subscribing, you are supporting the work of our editorial grupp and ensuring the long-term future of our site.
If you already have purchased a subscription, please log in
•
Kokepunkt og krefter mellom molekyl
Molekyl er polare eller ikkje-polare
Atom i polare molekyl deler ikkje likt på elektrona. Molekyla kan dermed få ei ladning utetter.
Atom i ikkje-polare molekyl deler likt på elektrona. Slike molekyl har ikkje ei permanent ladning utetter. Sidan dei delte elektrona er i rørsle, oppstår det mellombelse ladningsskilnader i desse molekyla. Dette gjer at ikkje-polare molekyl òg kan bli tiltrekte av kvarandre.
Utforsk korleis det oppstår krefter mellom molekyla når dei er i nærleiken av kvarandre.
- Dra molekyla inntil kvarandre. Legg merke til kva som skjer.
- Prøv ut, og kombiner både like og ulike molekyl.
Alle molekyl blir tiltrekte av kvarandre – styrken varierer
Sjølv om alle molekyl blir tiltrekte av kvarandre, er det ulike mønster og styrkar i tiltrekningskreftene.
Det er to typar tiltrekkingskrefter mellom molekyl:
- dipol–dipol
tiltrekkingskrefter mellom polare molekyl - ikkje-dipol–ikkje-dipol
tiltrekkingskrefter mellom upolare molekyl
Utforsk skilnaden i styrke for desse tiltrekkingskreftene med molekyl som er omtrent like store.
- Bruk nedtrekksmenyen til å velje molekyl du vil undersøkje.
- Dra i stjerna for å slite m